Translate

søndag 13. mai 2018

Det satses på barn og ungdom.

Vi kan se at denne satsingen gir resultater.
Ved flere og flere korps i territoriet er det nå et yrende liv når man har samlinger for barn.
De siste årene har juniortreff vært en årlig foreteelse i Moldova.

Alle korpsene inviteres til å komme med ei gruppe juniorsoldater til samling en lørdag i mai. Det er også blitt slik at flere og flere velger å bli innvidd til juniorsoldat på denne dagen, når alle er sammen.


Lørdag 12 mai var det juniorsoldat treff i "Rainbow of Hope" Korps i Chisinau.
De hadde satt opp stoler for å gi plass til 120 barn og ledere, og det var ikke et eneste ledig sete.






Programmet var variert med sang, leker, bibel, bønn, opptreden av barnegruppene, drama, tamburiner, dans. alt var vevet sammen på en nydelig måte der den åndelige dimensjonen fikk en viktig plass og fellesskapet og vennskapet mellom barna ble styrket.


Denne dagen ble det mange nye juniorsoldater i Frelsesarmeen i Moldova. Alle leste sammen høytidelig sitt juniorsoldat løfte, og for mange ble det nok gjentatt søndagen etter, hjemme i deres eget korps, der de hører til.


En nydelig dag og masse nydelige barn, og voksne og unge som gir tid og krefter og er engasjert for barn.


søndag 29. april 2018

Sammen

Vi står sammen, og det kjennes godt.


Oppgavene er store og noen ganger uoversiktlige og nesten umulige, men vi står sammen. Fellesskapet gjør oss sterke, og det gir inspirasjon, håp og glede.
Den siste uka har vi vært så heldige å få dele fellesskap med de offiserene vi står sammen med i EET (Øst Europa Territorium). Det er et fellesskap på tvers av landegrenser og språk grenser.


Vi har lyttet til sang, forkynnelse og undervisning på engelsk, russisk, rumensk, ukrainsk og georgisk. Det er en salig blanding, og et herlig kor når alle synger på sitt eget språk.
Takken og lovsangen sitter løst.





Temaet for konferansen er Momentum (impuls, energi, kraft, bevegelse). Vi er en bevegelse, i bevegelse, og for å fortsatt være i bevegelse trenger vi stadig ny kraft, og noen ganger et ekstra push for å kunne fortsette.

Kommandørene Heidi og Brad Bailey fra USA har vært talere, og mange av territoriets egne offiserer har hatt ansvar for seminarer og bønnesamlinger gjennom uka.




Guds Hellige Ånd har vært tilstede og velsignet oss.
Når Gud er for oss, hvem kan da stå imot oss!

Det er virkelig en stor velsignelse å få lov til å stå sammen med denne fantastiske gruppen av inspirerte, dyktige, kreative, dedikerte mennesker i tjeneste for Gud her i Moldova, Ukraina, Georgia og Romania.


lørdag 21. april 2018

Besøk til EET

Vi har nettopp hatt besøk til Territoriet fra Frelsesarmeens Internasjonale Hovedkvarter.
Internasjonalsekretær for Europa Sone, Kommandørene Eva og Johnny Kleman landet først i Kiev, og ble mottatt på flyplassen av en fin gruppe offiserer med blomster, klemmer og stor applaus.



Søndag var de med på møte i Kiev Mayak korps der Kommandør Eva ga en fin hilsen, og Kommandør Johnny talte. Senere på dagen fikk de også se litt av byen i nydelig aprilsol før de dro videre til Moldova.



I Moldova var det planlagt møte med offiserene på det Territoriale hovedkvarteret, gjennomgang av rapporter fra arbeidet som gjøres, og planer framover for hele territoriet.


De besøkte Divisjons hovedkvarteret i Moldova, og møtte alle som arbeider der. Deretter gikk turen nord - vestover til Ungheni korps der vi møtte korpslederne, Majorene Christina og Victor Stasiuc, og fikk se litt av det arbeidet som drives der.

Fra Ungheni dro de videre til Iasi i Romania.


I Iasi ble vi møtt av korpslederene, kapteinene Andrei og Lilja Kojukari som ga oss en fin omvisning og fortalte om alt arbeidet som har vært gjort, og som fortsatt gjøres av Frelsesarmeen i denne byen. Korpsarbeidet med sterkt sosialt engasjementet, "Geneza sentret" som er et utvidet etter- skoletid program og sosial senter, og "Atelier" (Redesign).


Over alt ble de møtt med vennlighet og gjestfrihet.
Håndtrykk og klemmer ble gitt og mottatt, mange bønner ble bedt, om visdom, styrke og velsignelse over land og folk og Frelsesarmeens arbeide. Vi opplevde et godt fellesskap og en bekreftelse på at vi er en familie på tvers av landegrenser og nasjonalitet og språk.
Guds kjærlighet binder oss sammen.


Vi ber om velsignelse over Eva og Johnny Kleman når de fortsetter sin tjeneste for Gud med ansvaret for det arbeidet  Frelsesarmeen gjør i hele Europa.

fredag 6. april 2018

Paște fericit

God påske!
Vi gleder oss over påskens budskap.
Gud som elsker hele skapningen og hver eneste en av oss!
Jesus som døde for oss
Jesus som sto opp igjen
Jesus som lever i dag!


I år har vinteren vært lang og kald de fleste stedene i Europa, også her i øst. Våren har latt vente på seg. Da er det ekstra fint å kunne feire påske nettopp når våren kommer med knopper og nye skudd på trærne, og med fine små vårblomster.

Det nye livet spirer fram!
Palmesøndag kalles "pilesøndag" på Russisk, og "blomstersøndag" i Rumensk tradisjon.Tidligere år har vi møtt mange mennesker på vei til kirke med pile greiner i hendene, men i år var det ikke mulig å finne greiner med nyutsprunget løv på Palmesøndag.


Skjærtorsdag er renselsesdagen. Vårrengjøring. Nå skal huset være vasket og rent, gater og fortau ryddet. Fortauskantene males hvite og til og med trærne blir malt nederst på stammen med hvit kalkmaling for å holde skadedyr og insekter borte.

I dag er det Langfredag for alle oss som følger tradisjonen i Ortodoks  kirke kalender. Det er en dag for faste og for ettertanke. Mange av Frelsesarmeens korps har møte der man setter fokus på Jesu korsfestelse og død, og på tilgivelse fra synd.



Påskemorgen slukker sorgen.
Påskesøndag er en gledens dag. Vi feirer med jubel og lovsang og takk til Gud.
Tidlig, tidlig om morgenen fylles de Ortodokse kirkene av mennesker som venter på velsignelse fra Gud. Påskebrødet skal velsignes av presten før man kan gå hjem og spise sammen med familien. Fasten er over.
De venter også på den hellige flammen fra Gud, tent i Jerusalem. Lysene tent med den hellige flammen bæres hjem fra kirken denne tidlige morgenen.


I Frelsesarmeen feires dagen med jubel og lovsang. "Han er oppstått!"  blir alltid besvart med "Han er sannelig oppstått!" - ikke bare en gang, men tre ganger etter hverandre, og gjerne flere ganger iløpet av møtet.
Fra denne dagne og fram til Kristi Himmelfartsdag er dette en vanlig hilsen å høre når kristne møtes.



Христос воскрес! - Воистину воскрес!
Христос воскрес! - Воістину воскрес!
Cristos a înviat - Adevarat a înviat
 ქრისტე აღსდგა! - ჭეშმარიტად აღსდგა
Kristus er oppstått! - Ja, han er sannelig oppstått!

lørdag 3. februar 2018

Nytt kapittel

Jeg synes jeg skriver ganske ofte at det skjer noe nytt. Det er ingen overdrivelse, for det skjer faktisk ofte, og det er jo spennende.
Vi har begynt på et nytt kapittel, og nå vil jeg nevne noe av det som har skjedd siden nyttår:

  • Vi har begynt i våre nye jobber og anvarsområder her i Øst Europa.
  • Vi har flyttet til en ny leilighet som følger med jobben. (det gjorde vi før jul, faktisk)
  • Vi er blitt offisielt installert som Territorialledere ved en høytidelig forbønnshandling i et stort møte.
  • Kommandørene Donald og Berit Ødegaard er på plass som Sjefsekretær og Sekretær for kvinneorganisasjonene/ Sekretær for personell i en tre måneders periode.
  • Kadettsesjonen "Messengers of Compassion" har hatt sitt velkommen og oppstart av undervisning ved Offisersskolen. 
  • Det er første gang vi har kadetter fra Estland på Offisersskolen her.
  • Vi har til sammen tretten kadetter!
Vi gleder oss over det nye som skjer. Særlig er det flott å se de nye kadettene. Tre av dem kommer fra Romania, fire kommer fra Moldova, en kommer fra Ukraina, fire fra Russland og en fra Latvia. Undervisningen går på Engelsk, Russisk og Rumensk med oversettelse fra det ene språket til det andre. Det er svært utfordrende både for lærere og for kadetter, men det går på ett vis.
På velkomstmøtet vitnet to av kadettene, Emil fra Romania og Julia fra Russland. Følg lenken ( klikk på navnet) og les deres vitnesbyrd!


Hele gruppen med kadetter sammen med staben ved skolen. Offisersskolesjefen major Victoria Lalac sitter som nummer tre fra venstre på første rad. Major Valeriu Lalac står bak til venstre og major Galina Burlacu står bak til høyre.


Kommandørene Eva og Johnny Kleman var med på en hyggelig middag sammen med kadettene i tillegg til velkomstmøtet.
De har en lang vei med undervisning og praksis foran seg de neste to årene. Undervisningen foregår både i klasserommet i løpet av to intensive uker seks ganger over to år, og via internett og hjemmeoppgaver. I tillegg har de ei uke i London, og ei uke med spesielt opplegg i forbindelse med avslutningen av skolegangen og ordinasjon til offiserer i Frelsesarmeen. Alle har praksis i korpsene der de bor og får oppfølging og veiledning underveis.
Vær gjerne med å be for dem, alle tretten!

onsdag 20. desember 2017

La revedere!

På gjensyn!
God reise!
Farvel!

Vi har sagt det så mange ganger nå den siste måneden, så dette blir en liten samling av farvel i Moldova og Romania.

Den 2. desember sa vi farvel til våre territorial ledere Wendy og Rondey Walters. De er fra Australia og kom til EET (Eastern Europe Territory) som nestledere i 2013 og har vært territorialledere siden 2014. Første gang de kom til Øst Europa var allerede i 1994. Da var de sammen med sine to barn ca fire år i Russland. De har et stort hjerte for landene der de har gjort tjeneste i tilsammen nesten ni år. Nå har de reist sørover for å ta over ansvaret som ledere for Frelsesarmeen i Singapore, Malaysia og Myanmar.
Vi har sagt farvel til dem på kontoret, blant venner og offisielt i territoriet. De er blitt våre gode venner, og vi savner dem allerede!
Mange møtte opp på farvelmøtet for å si "до свидания" og "la revedere".

Rodney Walters sitt bilde.

Uka etter, den 9. desember var vi i Bucharest for å ta farvel med regions lederne Leanne og Drew Ruthven. De er også fra Australia, og har vært ledere i tre år i Romania. Nå drar de hjem til nye oppgave i hjemlandet. Vi var med om farvelmøte i Bucharest på lørdagen og både i Iasi og i Bacau på søndagen. Vi kjørte i regn og snøvær på til tider glatte veier, men det gikk heldigvis bra. Disse dagene var det også mange som fikk anledning til å si "la revedere!"
Vi kommer også til å savne Drew og Leanne, og håper vi får treffe dem igjen en gang.


The Salvation Army Norway's projects in Romania sitt bilde.

Vi har foreløpig en midlertidig løsning med ledere i Romania, og håper at det snart lykkes å finne noen som kan ta ansvaret som leder der.

I den tida vi har vært her har vi ønsket folk velkommen, og vi har sagt farvel. Vi vet ikke om vi noen gang kommer til å treffes igjen.

Tida vi har sammen er verdifull.
Jeg tror at det er viktig å ta vare på hverandre, være gode mot hverandre, vise omsorg og nåde midt i en krevende hverdag. Ikke minst for oss som er formidlere av Guds mangfoldige nåde.... til vi møtes igjen.

"до свидания"

fredag 17. november 2017

Jeg får det ikke ut av hodet!


Har du noen gang fått en sang eller en melodi på hjernen? Den bare surrer i hodet hele tida, og du må nynne med. Det kan være ganske irriterende, eller det kan være bra, alt etter som hva det er.

For meg er det nå et bilde som stadig kommer tilbake til meg i tankene. Et bilde av to små gutter.
Jeg møtte dem sånn litt på avstand for en tid siden. Det er litt irriterende at det er disse to som stadig dukker opp, for jeg kjenner dem overhodet ikke. Jeg vet ikke hva de heter. Jeg går ut fra at de er brødre, men jeg vet ikke hvor de bor, eller noe som helst om familien deres.  Allikevel dukker bildet av dem stadig opp i tankene mine.

Bildet av de to guttene står i sterk kontrast til det jeg ser hver dag når jeg går en tur i området her jeg bor i Chisinau.
Det er et område med mange muligheter for barn til å leke og ha det fint. De er ute sammen med foreldrene sine, eller besteforeldrene. Jeg ser ofte mye glede og familielykke, vakre, velkledde familier der man har tid til hverandre, penger nok til å kjøpe sykler, lekebiler eller dukkevogner. Barna får is eller sukkerspinn eller popkorn som selges fra bodene langs promenaden. Foreldrene tar seg en cappuccino eller latte mens de sitter på benken i parken og ser barna leke og naboen går forbi med hunden sin. Folk har det tilsynelatende ganske greit her.

I tankene mine surrer fortsatt bildet av de to guttene. De har en helt annen hverdag.
Jeg møtte dem i den lille landsbyen der de bor. De var på vei for å hente vann i landsbyens eneste brønn. Det er tungt for to små gutter på ca sju og fem år kan jeg tenke meg, å hente opp vann fra brønnen, men de hadde gjort det mange ganger før, og hadde en god teknikk. Så skulle de få bøtta med vann med seg hele veien hjem igjen. Ei lita handkjerre med to hjul fungerte greit til formålet selv om bøtta var lekk og dråpe etter dråpe forsvant på veien. Her var det ikke tid til å leke. De måtte komme seg hjem så fort som mulig.
To små gutter i hullete sko og utslitte klær på vei hjem med vann til vask og matlaging. Jeg vet ikke om mamma ventet på dem, eller om det var en sliten bestemor. Jeg vet ikke om de hadde nok mat til å spise seg mette den dagen. Jeg vet ikke om de fikk mulighet til å gå på skole, eller om de måtte arbeide selv for å få mat.

Moldova er fullt av kontraster.
Vi bor og arbeider midt i dette. Om jeg vil eller ikke, så blir jeg berørt av det som møter meg.
Lykken - og fortvilelsen.
Håpet  - og håpløsheten.
Godheten - og grådigheten.
Rikdommen - og den bunnløse fattigdommen.
Utviklingen og framgangen - og det samfunnet der livet har frosset fast i et bilde som hører hjemme i en annen tidsalder.

Her et sted på veien fra sovjet tidens sosialistiske samfunnsmodell  til den kapitalistiske nåtid
har noe gått fryktelig galt.

Jeg får ikke bildet ut av hodet, og det berører meg sterkt!